Bestemor har alltid sagt at man er voksen når man er "tørr bak øra".
Når er man egentlig "tørr bak øra"? Hvem bestemmer når man er klar for voksenlivet? Jeg har så manhge spørsmål om dette. For det er noe angår meg. Noe jeg tenker på hver eneste dag. Og jeg liker ikke at mennesker som har autoritet over meg skal kunne bestemme når jeg er voksen.
Ok, jeg er bare 17 år, men likevel.. Om ett år kan jeg velge akkurat hva jeg vil gjøre med livet mitt. Jeg kan bestemme hvor jeg vil bo, jeg kan bestemme hva jeg vil gjøre, hva jeg skal bruke penger på. Jeg kan tilogmed stemme til valget. Jeg kan kjøre bil og jeg kan dra på ferie til Nordpolen uten at noen kan bestemme noe som helst. Den friheten kan være skummel. Men. Nå er jeg 17 og jeg er voksen nok til å forstå at så straks jeg fyller 18 får jeg masse ansver. Ikke bare for regninger, men for meg selv. Hva vil jeg egentlig være med på. Hva vil jeg med livet mitt..
Det å bo i fosterhjem er vanskeigere enn jeg noen gang hadde trodd.. Viss jeg kan klare å bo i fosterhjem bør jeg kunne klare å bo i leilighet. Jeg er snart voksen og jeg vil prøve å klare meg selv. Og klarer jeg det ikke har jeg folk til å hjelpe meg.. Men flytter jeg når jeg er 18, og ikke klarer det, har jeg ingen. Absolutt ingen. -Er ikke det en større risiko?
Regler provoserer meg. Jeg blir tullete av det. Hvorfor skal vi forholde oss til regler som kan risikere å gjøre vondt verre..?
søndag 3. februar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar