Nytt hjem, nye muligheter.. eller ikke

Æææ.. Dette er galskap! På fredag flyttet jeg inn i et beredskapshjem på Rykene. Laaaang inne på landet. Dette blir en merkelig overgang.. Håper det går greit, men tror ikke jeg kommer til å bli her særlig lenge.. Føler meg helt innesperra her. Må gå en mil til bussholdeplassen, og bussen går ikke akkurat ofte her ute på landet. Kontrasten er stor fra der jeg bodde før. Der hadde jeg sjøen rett ut og kunne fiske fra soverømsvinduet. Her har jeg beitende hester rett på utsiden. Sauer også.. Huset jeg bor i er falleferdig, og folka er mer harry enn jeg trodde gikk an. Så her sitter jeg.. på rommet mitt.. ensom som bare det.. kommer meg ikke ut. Føler meg som Doffen på feriekoloni. Bortsett fra att jeg ikke har "daua". -ennå...
Kansje jeg burde se litt positivt på ting, men det er vanskelig når ting har blitt som det har blitt og når jeg måtte velge det beste av det verste. Gleder meg til å flytte inn i min egen leilighet. Der kan jeg ha mine egne regler og gjøre det jeg vil. Tror det skal gå ganske greit egentlig. Med litt oppfølging og hjelp fra voksne kan det bli helt supert. Men det er langt fram. Eller ihvertfall 3måneder til. Det er lenge nok.. Men kansje jeg ikke er klar for det da. Hva gjør jeg da liksom.. Skal jeg i nytt fosterhjem? Eller skal jeg flytte til noen i familien.. ? Føler ikke jeg kan trenge meg på der heller. De jeg bor hos nå har tross alt sagt seg voillige til å være beredskapshjem. Så de er klar for det meste. Og vant til mye rart. Men jeg er ikke akkurat av de som har adferdsproblemer eller andre alvorlige greier. Jeg trenger bare et trygt sted å bo. For en liten stund. Synes litt synn på meg selv egentlig.. Det høres kansje litt teit ut, men jeg synes jeg fortjener bedre enn dette. Å bli flyttet hit og dit hele tiden tar på. Det er ikke lett å tilpasse seg nye familier, nye steder, nye regler osv hele tiden. Det som blir bygd opp mellom meg og en familie blir straks revet i stykker. Livet blir som et puslespill hvor bitene ikke passer. Alt blir bare ett surr og livet blir tøft.